Lu tok oss med over Paredón de los Cóndores – fjellveggen på nordsiden av Río de las Vueltas. Hun sa hun nesten aldri hadde guidet i shorts før. Vi var fremdeles veldig naive om Patagoniaværet. Skulle vel være sånn.
Lus hund var med over alt.
Så frodig vårvær
For en utsikt over El Chalten og Cerro Torre/Fitz Roy massivet
Fy flate!
Hele rekken
Turen til Cerro Torre går med Cerro Solo og Glacier Grande eller Torre Glacier midt i mot. Ser dalen her.
Huset vårt ligger ved klatresenteret. (Her skal Merete og jeg ende på 20-års jubileum en natt om noen dager)
Varmt i fjellet
Flere ligger i El Chalten i ukesvis uten å få se Cerro Torre.
PG-pilotene koste seg med løft etter løft på termiken
Veldig spesiell stein med god friksjon
Forstår hvorfor den heter den Svingete elven
Så frodig
Lu var aldeles nydelig
Condorer så tett på. De er enorme - over tre meter i vingespenn. Når havørnas vinger er som en høy mann, er condorens vilt mye større. Veldig merkelig og kullsvart hode, så vanskelig å få gode bilder av.
Fly flate!
Lu viser oss frukten som heter indianernes brød
Kjersti, Maxi og Ruth klatret i varmen. Jeg hadde dødd.
Vi sa hei og passerte på vei til en øl.
Her skal vi booke siden.
Fabrica de Pastas var sykt bra.
Bourbon skulle bli vårt stamsted.
Trakk inn da solen gikk ned. Ble fort kaldt - vårvær, altså. DJ-en skjønte norske damer. Vi visste ikke da om karaoken...
