Det gjelder å gripe sjansen når været er skiftende. Vi lempet syklene i båten og dro til Selsøya, eller Hestmannøy, i dag. Flott gjestehavn og 7 nydelige kilometre å sykle gjennom ren norgesreklame inn til foten av fjellet.
Forbi den andre linkstasjonen ble utsikten ekstra fin, og det var opptur at det bare gjensto å forsere hodet på Hestmonnkallen. Kjært barn har mange navn. Lettskyet på det meste av oppturen.
Dette kalles vendepunktet. I dag gikk det helt greit Sigrun, ikke noe nøling! En gruppe bak oss gikk ikke opp.
Stien har en luftig passasje rett inn på toppen.
Fra toppen på 571 moh mot Rødøy, Bolga og Kunna eller Støttrota. Og det klarnet helt opp her vi var.
Jørn synes jeg var litt kylling som nølte med å bli med ut på tuppen for å spise matpakken.
Utrolig flott med Fjellvatnet tohundre meter under oss og havet der nede!
Hjemover til Solvær, med solen som titter frem rundt Måvær. Det kom inn noe vær sørfra, men vi var veldig heldige så lenge vi var på toppen.
Glad! Matpakke og sjokkis, da kan jeg gjerne dingle på kanten jeg også.
Jørn på toppen.
Mot Nesøya og Træna i vest. Etter Træna må en til Island før en får landkjenning.
Her ligger fastlandstoppene i synsranden mot øst, bak Rangsundøya og Renga. Telnestinden, Blokktinden, Svartisen med Helgelandsbukken, Værnestinden.
Her er det lille, luftige stipartiet før toppen. En får mye for penga på en grei tur opp hit!
Den øverste antennen her er vel forsvaret sin, og den lengre nede er det sikkert televerket som har. Dette må jeg finne ut mer om.
Det er lagt ut et stormtau for dem som må komme seg på jobb ved antennene i allslags vær. Brukes nok ikke av andre enn turister nå, men vi setter stor pris på strekket mellom de to stasjonene spesielt.
Fin sti. Her sør-østover mot Aldra, Aldersundet og Okstinden.
Da vi kom ned skyet det helt til, og toppen forsvant i skyene. Snakk om bra timing.
Tilbake i havna. Da vi rundet nordsiden for å vende hjemover satt været inn. Vi fikk maks ut av dagen!
