tirsdag 18. september 2012

Mor Hubro

Tror det er nokså uvanlig å kunne fotografere hubro i dagslys og samtidig med ærfugl. Til og med med sjømerker i bakgrunnen, mens en tusler rundt på terrassen. Ikke behov for skogstur med kamotelt og lokkemat. Verdens største hubrobestand er her på Solvær. 

En behøver ikke å være ornitolog for å bli fascinert av disse trolske skapningene. Har ikke tall på hvor mange flotte havørn vi har sett i dag - til og med på nært hold - og det er stor stas! Men. Bare det å høre hubroen overgår den opplevelsen! Det må oppleves. 

Den digre hunnen her er overhodet ikke sky. Hun sitter ofte på Geitskjæret. Hele dagen i dag, fra i morges da vi kokte krabber til vi kom tilbake fra padletur i ettermiddag. Trygg på egen kamuflasje, og på at vi er for klumsete til å fange henne.

Hunnen kan bli 75 cm og 4 kg. Den rufsete fjærdrakten er helt lydløs for jakt om natten og veldig voluminøs. Hun her er veldig lys. Det samme er gamle havørner her ute. Fugleekspertene tror mangel på skygge og le rett og slett bleker dem. De oransje øynene kan ikke bevege seg, men hun kan snu hodet 180 grader og ser i lys 100 ganger svakere enn hva vi kan sjelne i. Les mer om verdens største ugle bubo-bubo.

Ikke Nøtteliten. Hubroen liker å sitte i høyden for å speide etter vånd, jordrotter. Her sitter de på møner og lyktestolper om kveldene. Dette treet mangler topp. Jeg tror hun har sittet den vekk gjennom årene.