Visste vi hadde noen hindre i dag, det ene var bregner som her – rakk Jørn til halsen. Og det var kokvarmt i solen, med så fuktig skogbunn som det har blitt etter 10 dager med regn.
Tydelig at magasinene var fulle, så bekkenee var mer elver.
Vi kom opp. Krysset Stedalselven ved starten, over brua.
Nydelig å få kjølt seg litt.
Masse vann i forhold til i juni.
Memaurtinden.
Elven fra Reppavannet var stor.
Lunsj på terskelen mellom Reppavannet og stupet ned til Stedalen.
Stetinden – her ser vi at den nok må klatres om en skal på den høyeste toppen.
Demningen over Reppavannet.
Endel stor stein.
Gjennomslaget mellom Memaurvannet og Reppavannet. Det fosset godt.
Kul utsikt! I dag var faktisk brua uvurderlig. Må vedlikeholdes.
Varmt oppover lia.
Blåisen har kommet frem, og det renner unna. Se bekken der oppe går stor også.
Hele tiden flott utsikt over Tjongsfjorden og helt hjem. Vi ser opp hit fra stuevinduet.
Godt at vannstanden ikke var høyere og at de slapp ut andre steder, for her gikk det å krysse Memaurvanete.
Godt avkjølte ankler.
Istinden der bak
Fornøyd med ruten.
Her burde det vært et rekkverk, så det var tryggere å krysse.
Dte blir en bratt og kronglete nedtur.
Revebjeller og bregner er pene, men utrolig vanskelig å gå i – særlig når det går så bratt opp og ned.
