Kjelddalstinden er den til venstre der borte i Bjærangen. Ronsfjellet til høyere.
Tredje sommertur her i år. Trordde det var finest om vinteren her. Det er det kanskje, likevel.
Der er den – har gått så mange turer oppunder. Nå er det toppen som gjelder.
Gunnar tipset om å gå rett opp her. Bratt, men godt underlag.
Grisebratt, faktisk.
Ser jo ikke galt ut ned dalen.
Oppe på den første toppen ser en hvor bratt det er. Veldig kule formasjoner.
Nå skal visst de ødelagte trigopounktene samles inn igjen. Trengs ikke lenger. Enkelte skal bevares, men det er de som har blitt landemerker, tenker jeg.
Ryggen bort til Ronsfjellet.
Her ser vi faktisk ned på dee to kule toppene på Ronsfjelet. Høyeste 990, fremste 986. Pauseplassene vi bruker på vinteren er 911 over Kjølen, og under den store røde klippen.
Stilig! Var visst et guidet følge borte på Stortinden i dag også.
Fantastiske skimuligheter over hele denne fjellsiden. Og veldig trygge rutemuligheter oppover. Gleder meg til vinteren!
Renndalstinden venter også på besøk en vår med gode skiforhold.
Glomfjord med Glombreen og Istinden. Fint med stolheis!
Spilderhesten over Neverdal. Vakkert, men det var en temmelig kjedelig tur opp og ned.
Skjeggen der borte, derimot, var veldig flott hele veien!
Sætertindan med løsrevne flekker fra Svartisen.
Varmt og fint fremdeles, helt i slutten av august.
Flere kongeørn og havørn holdt show.
Stordalen og Sandviksfjellet hvor vi har vært på randotur med Anneke.
Slagfjellkjølen er skikkelig stilig. Faktisk et par hundre høydemeter etter at en er oppe her, men de var jo litt enklere å gå enn lia.
Brattdalsryggen er så grønn og fin. Vant til å se den hvit. I våres så jeg det gå et stort skred der.
Litt sen blomstring i høyden her.
Iskappen over Engabreen og Fonndalsbreen.
Frodig og fint, men bratt ned igjen.
Fonndalsbreen.
