Ved sekstiden var det litt skyer rundt toppen av Diablo Mundo enda. Vi hadde radiokontakt hver time, og visste at Ruth, Kjersti og Estalin var oppe på breen.
Silio disket opp med toast og sol-egg til frokost. Jeg hadde ikke så mye matlyst til middag i går (!), så det var søtt.
Omar koste seg godt med å tygge på innvollene til en død hest, og rullet seg fornøyd i sanden etterpå. Ble ikke noen god morgen kos til han, nei.
Jeg gikk fra Gashapampa alene, mens Margarita, Saddam og Silio pakket ned leiren.
Litt ned i neste dal. Eviggrønne peppertrærne vi har sett før, med rød bark. Det er strengt forbudt å felle dem, eller å bruke tørr ved til å fyre bål med. Ikke mye å brenne her omkring, så leirene er bålfrie.
Møtte to løshunder som var greie. Mange som følger fra camp til camp. De vet de blir stelt godt med.
En nydelig scene. Omar jagde kuer der jeg gikk, på sin vanlige morgenjakt. Denne kua ga seg ikke, og kom tilbake hele tiden, selv om Omar var veldig tøff mot henne. Silio, Margarita og Saddam tok meg igjen akkurat der, og gikk bort for å sjekke. Kua hadde mistet den helt nyfødte kalven sin i et dypt dike, og den kom ikke opp. Saddam tok den opp. Det så ut til å gå fint. Moren vasket den ren, og den diet allerede før vi gikk videre. Omar var dagens helt likevel!
Diablo Mundo speiler seg i et av vannene opp mot Passo Yaucha eller Llaucha. Får melding på radio om at de er på toppen. Nå har de godvær der oppe! Vel fortjent, tøffinger.
Margarita lurte på hvorfor jeg ikke brukte hesten opp til passet på 4.800 meter. Var ikke vond å be. Artig med så utrolig god hest i så krevende terreng, og veldig godt å la bena hvile i noen høydemeter. De tok en annen vei ned fra toppen.
Nok en gang – for et terrengskifte når vi kom opp i passet. Nå gikk vi ut i et panorama av en annen verden!
Med blomsterbunn. Tenk så kult!
Hestene går ned dalen der jentene skal gå ut på vei fra klatreturen. Silio og jeg går videre opp til 4.913 for å få med alle de fine utsiktspunktene på denne ruten.
Akkurat da vi tok en matbit på toppunktet fløy en andeskontor opp. Den tok et par sakte runder runder rundt oss. Tenk å få se verdens største rovfugl på nært hold. Helt utrolig flott! Vingespennet blir opp til 320 cm, mot havørnas blir opp til 265.
Vi var godt kledd i høyden, selv om det var sol og ikke så kaldt. Det kjennes kaldere ut i tynn luft.
Ikke bare godt kledd, men også sprekkfull av vann. Drikker flere liter på hver tur, og like mye mellom slagene. Det meste var nå godt lagret under huden, kjentes det ut til.
Det er noen voldsomt store og flotte brefall i området rundt Yerupaja på 6.635.
Fra det høyeste punktet gikk vi hele eggen ut. En eneste lang panoramavei.
Kaninører og nydelige farger på jordsmonnet og steinen. Her ser man Diablo Mundo helt bakerst til høyre. De andre går da ned dalen her for å komme til camp. For min del er jeg og veldig glad for den veien jeg fikk. Dette panoramaet var ubetalelig.
Litt kaktus også. Se opp for hvor du setter deg på huk her.
En lang dal der nede, som de skal gjennom på returen.
Utsiktspunkt Puka Puka. Fritt for folk. Helt utrolig! Der nede ser vi dalbunnen. Vi skal ned til camp ved det første vannet, Jahuacocha.
900 høydemeter dønn rett ned, med bare en sving helt til slutt. Godt å ha staver.
Og mye å hvile øynene på i godværet.
Stier på de utroligste steder her! Å krysse pass må være nasjonalidretten i Peru.
Vi tok lunsj ute på denne avstikkeren som ligger 500 meter over dalbunnen.
Greit å ligge i lyngen her.
Veldig frodig og fint hele veien ned.
Jeg er ikke redd for storfe på beite her. Det er jo bare kyr, ikke okser. Så flytter de seg for folk. Kanskje jeg er kurert.
En sving på stien her nede, så er det rett til campen der borte.
Velkommen!
Teltene våre er satt opp, og crewet vårt tar seg et bad i elven. Her bor også den ene familien som driver en porter-tjeneste med muldyr. Ble kjent med hvalpen deres.
Ruten: Explore 'Gashpapampa Jahuacocha' (relive.cc)
